Trio Vier: “Angle”

The album ‘Angle’ is the first release from acoustic jazz Trio Vier [trio ‘fir]. The music of Trio Vier is within a Nordic jazz expression that combines melody, complexity and energy.

 

Read the review in the music magazine Puls:

Bak det forunderlige navnet Trio Vier – skal uttales trio fir – skjuler det seg nok et nytt band som bekrefter den utrolige strømmen av unge norske jazzmusikanter og band. De som har fulgt norsk jazz tett de seineste åra veit at både kvantiteten og kvaliteten har vært voldsom og Trio Vier gjør på ingen måte skam på denne tradisjonen.

Bak bandnavnet Trio Vier skjuler følgende herrer seg: Kristoffer Carlsen spiller trommer, Sebastian Haugentrakterer bassen og André Viervoll er pianør. Det skal vel ikke all verdens fantasi til for å skjønne at sistnevnte er opphavsmann til bandnavnet og kanskje også komposisjonene, sjøl om ikke det framgår av verken mitt presseeksemplar eller presseskrivet.

Uansett er dette en trio med strålende representanter for nok en ny generasjon norske jazzmusikanter. Du skal ha fulgt særdeles godt med for å ha inngående kjennskap til disse tre unge karene, men jeg kan forsikre alle om at dette holder mål på alle slags vis allerede nå.

Utganspunktet for denne innspillinga, som er gjort i Vålerenga kirke, er et musikalsk ideal som bygger på det norske/nordiske idealet som blei unnfanga av de fire store – Andersen, Christensen, Garbarek og Rypdal – på slutten av 60-tallet og som har blitt videreutvikla av mange siden. Amerikansk jazz fra den samme epoken med referanser som Charles Mingus og Keith Jarrett og linjer fram til Esbjörn Svensson er også tilstede, men alt i alt har det blitt et særprega uttrykk av musikken Trio Vierbringer til torgs.

Det kollektive uttrykket er det første som slår meg etter å ha hygga med Trio Vier noen dager. De tre må være gode venner, for å si det slik. Dette er tre svært lyttende musikanter som gjør alt de kan for å spille hverandre gode og det gjør de hele tida.

Det er masse energi i denne musikken. Det betyr ikke at den er bråkende og heftig på det viset, men det er heller en energi som kommer innenfra og som brenner intenst. Dessuten er det mye luft i den melodiske musikken og Viervoll er også en klanglig langt framskreden pianist.

Alt i alt betyr det at dette har blitt en stor positiv overraskelse fra «nye» musikanter som allerede har mye originalt på hjertet og som garantert blir spennende å høre i åra som kommer.